Annihilasjon er en reaksjon som kan skje når en partikkel kolliderer med sin antipartikkel. Disse vil da utslette hverandre og være opphav til andre partikler. Ved å kollidere en stråle med partikler og en stråle med antipartikler får man utgående stråler som kan, avhengig av energien til og type partikler i de inngående strålene, bestå av alle hittil detekterte partikler. Derfor har slike reaksjoner vært svært viktige innen fysikken for å finne nye partikler og lære om deres egenskaper.
Reaksjonene, som oppfyller de fysiske bevaringslovene, foregår via gluoner, fotoner, W- og Z-partikler. Hvilke av disse bosonene man får er bl.a. avhengig av partikkelens og antipartikkelens energi. Gluonene, W- og Z-partiklene har svært kort levetid og vil ”øyeblikkelig” desintegrere. Det gjelder ikke de stabile fotonene, men også disse kan desintegrere.
Z-partikler kan bl.a. desintegrere til lepton-antilepton-par og kvark-antikvark-par. I det siste tilfellet vil den sterke kjernekraften resultere i et så sterkt energifelt at det blir dannet flere kvark-antikvark-par, som nå vil danne hadroner. Fotoner inngår også i en del av desintegrasjonskanalene.
W-partiklene kan desintegrere til leptonpar, baryoner, meson-foton-par og antipartiklene.
Sluttproduktet ved annihilasjon kan altså i hvert fall være fotoner, div. leptoner og hadroner, samt de respektive antipartiklene.